Refleksjonsnotat

Hei! Nå er vi kommet til slutten av den første delen i kurset. I dette innlegget skal jeg oppsummere og reflektere over hva jeg har lært, og hvilke konsekvenser dette kan ha for meg i fremtiden.

Oppsummering:

I den første delen av kurset har vi gått gjennom mange temaer som: Kunstig intelligens, maskinlæring, digitale plattformer og så videre. Vi har også lært mye om hvordan det er å opprette en faglig blogg. Bloggen har vi fått bruke som en læringsplattform, noe jeg syntes har vært utrolig lærerikt. Det temaet jeg tenker har vært mest spennende er kunstig intelligens og digitale plattformer. Kunstig intelligens er noe en stadig hører om i media, så det har vært kunnskapsrikt å få en bredere forståelse over hva det faktisk er. Samtidig har vi lært mye om hvilke konsekvenser dette har for fremtiden, spesielt innenfor arbeidslivet. Etter den første delen har jeg fått en større forståelse for hva kunstig intelligens faktisk er og hvilken påvirkning det har på fremtidens utvikling. På den andre siden har jeg også fått innblikk i de positive sidene ved kunstig intelligens, som at det for eksempel kan utvikle og forberede tjenester. Det andre temaet jeg syntes var spennende er digitale plattformer. Disse tjeneste er noe vi stadig bruker og det har vært spennende å lære mer om hva som ligger bak tjenestene. Etter å ha lært mer om digitale plattformer har jeg fått et innblikk i den omfattende teknologien som ligger bak tjenestene.

Avslutning:

Etter å ha gjennomført den første delen kan jeg trygt si at jeg har lært mye nytt, som jeg definitivt kommer til å ha bruk for i fremtidige arbeidssituasjoner. Jeg stor tro på at dette er noe jeg kommer til å huske i lang tid fremover og ta med meg videre inn i arbeidslivet. For eksempel det med å anvende teknikker som filtrering, algoritmer og lignende. Som en fremtidig digital markedsfører ser jeg for meg at jeg vil ha stor nytte av det jeg har lært i det første kurset.

Blokkjeder og hva det brukes til

Hei! Vi nærmer oss slutten av kurset og i dette blogginnlegget skal jeg gå nærmere inn på hva blockchains er. Blockchains har vokst over årene og kan nå sees på som en digital innovasjon. Blokkjede-teknologien går ut på å lagre og utveksle data og de mest kjente blokkjedene er kryptovaluta og bitcoin.

Hva er blokkjeder?

Over de siste årene har blokkjeder hatt en enorm utvikling, og det anses at blokkjeder kommer til å påvirke den offentlige sektoren og næringslivet de kommende årene. En blokkjede består av flere blokker med data og fungerer slik at alle som skal ha tilgang til dataen er en del av kjeden. De som er en del av kjeden blir informert om dataen, endringer og oppdateringer som blir foretatt. Blokkjeder er uavhengige av deltakere og betales med kryptovaluta.

Alt du trenger å vite for å skjønne blokkjeder, og litt til - Guide - Tek.no
Bildet hentet HER

Blokkjeder som en transaksjon

Når det skal gjennomføres transaksjoner i form av blokkjeder, så brukes det “digitale brikker”, istedenfor kontanter. Betalingen trenger ikke å gå gjennom banken og de digitale brikkene blir vist til alle som er en del av kjeden. Når nettverket har godkjent transaksjonen blir brikken lagt til i kjeden, som da er den digitale oversikten over transaksjonen. Transaksjonene blir deretter kryptert, lagret, signert og samlet i en brikke.

Hensikten bak blokkjeder er å foreta transaksjoner på en sikrere måte. Løsningen består av å fjerne tredjeparten som er involvert i transaksjonen, som i de fleste tilfeller er banken. Ved å gjøre dette blir transaksjonene tryggere og mer effektive.

Hva er en blokkjede?. En blokkjede (blockchain) er en… | by Asgeir  Sognefest | Hallingdata | Medium
Bildet hentet HER

Blokkjeder i Norge

Det kan forventes at blokkjeder i nærmeste fremtid vil påvirke næringslivet og den offentlige sektoren. I de offentlige sektorene kan det bidra til å øke sikkerheten, personvernet, sikre IT systemene og øke effektiviteten. I Norge er det mange som benytter seg av elektroniske kontaktløse betalingsmuligheter, som f.eks Vipps og Apple Pay. Mye rundt oss er digitalisert og bankene har full oversikt over alle transaksjonene våres. Dersom teknologien blir mer brukt av bedrifter i Norge vil det skape mer tillit hos folk og man vil føle seg mer trygg.

Kilder:

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/audit/articles/blokkjede-revisjon-revolusjon.html

Konsekvensene av filterbobler og ekkokamre

Hei! I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg om plattformtjenesten Tise, og hvordan tjenesten reduserer brukernes transaksjonskostnader. I dagens blogginnlegg har vi fått i oppgave å skrive om utviklingen og konsekvensene av filterbobler og ekkokamre.

Filterbobler og ekkokamre

Hva er filterbobler? I følge SNL beskrives filterbobler som en systematisk, individuelt tilpasset avgrensning av informasjon og opplevelser på nett, som kan føre til ensretting og stagnasjon hos enkelt brukere eller grupper. Filterbobler oppstår når algoritmer på en nettside sorterer informasjon en bruker søker etter, basert på informasjon om brukeren. Dette resulterer i at vi blir eksponert for informasjon som passerer våre synspunkter, mens vi på den andre siden blir utestengt fra informasjon som ikke stemmer overens med våre egne oppfatninger.

Bildet hentet HER

Hva er ekkokamre? Ekkokamre er den situasjonen vi befinner oss i etter å ha blitt tilpasset filterboblene. Dette resulterer i at vi havner i et rom med flere som deler de samme interessene, meningene og holdningene som oss selv. Mennesker oppsøker nettsider og grupper, der man deler informasjon og meninger med andre som har samme synspunkter som en selv. Et eksempel på dette kan være at du liker et innlegg på Instagram, for at du så blir eksponert for lignende innlegg på “utforsk funksjonen”.

Er du træt af dit ekkokammer? Sådan prikker du hul på din nyhedsboble på  Facebook
Bildet hentet HER

Hva er konsekvensene av dette?

De fleste av oss har nok lagt merke til at dersom du søker på noe på Google, vil lignende informasjon dukke opp på en annen nettside. Dette er filterboblene som filtrer informasjon ut i fra dine søk. Dette fører til at du blir utestengt fra informasjon som ikke passer deg. En konsekvens av dette kan være at du ikke får med deg viktig informasjon, og at du havner i din egen lille boble, basert på den informasjonen du blir eksponert for. En annen ulempe er at man kan få et urealistisk syn på informasjon, da vedkommende kun blir eksponert for informasjon som passer egne synspunkter. Dersom to mennesker Googler samme søkeord, kan de få helt ulike søkeresultater. På den andre siden er filterbobler og ekkokamre positivt for markedsførere, da annonser blir mer målrettet.

Min mening er at filterbobler og ekkokamre både har positive og negative sider. Når man skal shoppe på nettet er det effektivt å ha filtre som spesifiserer søkeresultatet. Dette gjør det enklere og mer tidseffektivt å ha handle på nett. En negativ side ved dette er at man ikke blir eksponert for informasjon som kan være viktig. Dette kan eksempelvis være at du ikke får med deg viktige hendelser som skjer rundt omrking i verden, eller bare annen nyttig informasjon. Alt i alt er det spennende å se hvordan teknologien utvikler seg og jeg er spent på hva fremtiden byr på.

Kildehenvisning

Krokan, Arne. 2015. «Det friksjonsfrie samfunn – om utviklingen av nye digitale tjenester». Cappelen Damm.

Kristin Skare Orgeret (OsloMet), Henrik Dvergsdal (Nord universitet). 23. desember 2020. “Filterboble”. Store norske leksikon

Tise som en plattformtjeneste

Hei igjen! Nå er vi halvveis i den første delen av Arnes bidrag, og vi har lært mye nytt. Vi har hatt en grundig gjennomgang i teknologi og lært mer om hvordan teknologi er med på å forme fremtiden. Foreløpig har det vært utrolig spennende å lære mer om teknologi. Denne uka har vi også lært mer om kompetanseutvikling, slik at vi er mer forberedt på å møte de omstillingene som kommer. Til det siste blogginnlegget denne uka har jeg valgt å skrive om den norske plattformtjenesten Tise.

Sirkulær økonomi og Tise – Lasse Lunden
Bildet hentet fra lasselunden.no

Først, hva er digitale plattformer? Digitale plattformer beskrives som en teknisk løsning for å samle inn, oppbevare og bearbeide data. I følge E-studie er digitale plattformer en forretningsmodell, som skaper verdi gjennom å fasilitere transaksjoner mellom to eller flere uavhengige grupper. Dette kan for eksempel være mellom bruker og leverandør.

En digital plattform gir deg kontroll på dataen | Atea
Bildet hentet fra Atea.no

Tise som en digital plattform

Tise er en norsk app for salg av brukte varer. Appen ble lansert i 2016 og har siden vært den mest populære appen for salg av klær og interiør, blant kvinner mellom 18-35 år. I løpet av tre år har gjenbruksappen samlet 600.000 brukere. Tise har brukt det populære Instagram konseptet, for å skape en inspirerende plattform for kjøp og salg. Dette har Tise gjort ved å blant annet gjøre det mulig for brukene å følge hverandre, like hverandres innlegg og skrive inn søkeord med hashtags.

Tise som en plattformtjeneste | DIG2100 (2103)

Hvem er aktørene til Tise?

Aktørene til Tise er først og fremst kjøpere/ selgere. En annen måte Tise tjener penger på er gjennom reklame. Tise har noe som heter cash points, som går ut på at selgeren oppnår “cash points” for hvert salg. Poengene som samles inn kan brukes i Tise sin cash store. I cash store kan brukerene få tilbud på diverse abonnementer, eller bare generelt få rabatter i forskjellige nettbutikker. For Tise er dette en inntektskilde, da de får betalt for at partnere legger ut reklame i appen.

Tise som en plattformtjeneste | DIG2100 (2103)
Bildet er hentet fra dig2100.no

Transaksjonskostnader

Først, hva er transaksjonskostnader? Arne Krokan beskriver transaksjonskostnader, som de stegene forbrukerene går gjennom før de kommer frem til bedriften. Transaksjonstyper kan eksempelvis være:

Søke – og informasjonskostnader er kostnader ved å finne informasjon om det man ønsker å tilegne seg, som for eksempel pris, kvalitet osv. Det er derfor nyttig om selger oppgir viktig informasjon om produktet, slik at det reduserer søkekostnadene til kunden.

Forhandlingsksotnader er kostnader som er knyttet til å forhandle vilkår som for eksempel pris. Her har Tise en funksjon hvor kjøperen kan legge inn bud, og selger kan enten akseptere, avslå, eller komme med et motbud. Partene kan også forhandle gjennom chatfunksjonen på appen.

Beslutningskostnader er når man har funnet alternativer og må ta en beslutning for å gjennomføre kjøpet. Hvordan betalingen gjennomføres bestemmes av partene, og det kan variere ut i fra kjøpet. Dersom det gjelder et kostbart kjøp kan man bruke Tise sin safe payment, ellers er det mange som brukes Vipps på små kjøp. 

Tvangskostnader er ressurser som blir brukt dersom det oppstår et problem mellom selger og kjøper. Her kan kjøperen rapportere problemer til Tise. Tise har også retningslinjer som støttes av kjøpsloven. 

Hvordan reduserer Tise reduksjonskostnader?

Det er flere måter Tise senker brukernes transaksjonskostnader. Tise er designet slik at brukeren kun trenger å taste inn noen få søkeord for å finne frem til ønskede varer. Brukeren kan enkelt sende en melding til selgeren, eller allerede legge inn bud. En annen funksjon er at brukeren kan legge inn bud med ønsket leveringsmetode, slik at selger kun trenger å akseptere budet. Når selgeren har akseptert vil pengene direkte bli overført og selger får et referansenummer, som skrives på pakken. Det eneste selger trenger å gjøre nå er å legge pakken i postkassen. Dersom bruker/ selger foretrekker å fysisk levere varen kan de enkelt planlegge møtet gjennom chat funksjonen. 

Personlig syntes jeg at Tise har et utrolig unikt og moderne konsept. Tise har gjort gjenbruk til noe trendy, og appen har i dag 270.000 trofaste brukere. Jeg har selv brukt Tise de tre siste årene og har kun hatt gode opplevelser, både ved kjøp og salg. Blogges snart igjen!

Kilder:

Arne Krokan sin blogg

Elle.no

E-studie.no

Fra propellfly til business class

Teknologiske endringer i samfunnet

Hei dere! Denne uka har vi hatt en grundig gjennomgang i ulike måter teknologi kan brukes på. Vi har blant annet lært mer om 3D print, robotikk osv. I dagens blogginnlegg har jeg valgt en artikkel som handler om teknologi utviklingen innenfor flyindustrien. Jeg har tatt utgangspunkt i flyindustrien og hvordan teknologi har påvirket flybransjen.

Teknologi i flybransjen

Først, hva er teknologi? Teknologi beskrives som et moderne begrep, men i følge SNL kan vi si at teknologi oppstod i det mennesker fant tekniske løsninger for praktiske utfordringer i hverdagslivet. Det vil si at teknologi er læren om teknikker og tilhørende materielle produkter innenfor et bestemt område.

Desember 1903: Wright brødrene fløy et personfly tok av med en motordrevet maskin. Flyturen varte ikke lenge, men det var et gjennombrudd for den kommende flyindustrien.

August 1906: Elhamer oppfant en ny motor som hadde dobbelt så mange hestekrefter. En drøy måned senere lyktes han med å holde flyet i luften. I dag betraktes han som en av de største europeiske flypionerer.

30 år senere: De første jetflyene ble laget Jetflyene var de raskeste flyene og kunne fly over 650 km/t. Dette var et teknologisk gjennombrudd, da flyene tidligere hadde blitt styrt av propeller. Samtidig var jetflyene bedre på å håndtere høyder

1910-1914 Wright Model B
1903 Wright brøderenes første fly. Bildet hentet fra Wright-brothers.org
Messerschmitt Me 262: Historiens første jetjager | historienet.no
Jetfly 1930. Bildet hentet fra Historienet.no

Flyindustrien har endret seg drastisk takket være teknologien. Fra 1903 til 2000 tallet gikk vi fra å ha enkle fly som kunne ha opptil 5 personer, til passasjerfly som har opptil 300-400 passasjerer. Ytterligere ser vi hvordan de første flyene kun klarte å fly i noen sekunder, mens vi nå flyr over landegrenser. Den største utviklingen på 1900 tallet var når flyene gikk fra å bruke propeller til større motorer. De siste 20 årene har omfattende teknologi, som robotisering blitt brukt mye i flyindustrien. Denne teknologien omfatter blant annet manipulering av flykontroller, overvåking og for å sende ut elektroniske signaler. Videre skal vi se nærmere på hvordan denne teknologien har forbedret flyindustrien.

Hvordan har teknologien påvirket flyindustrien?

Teknologien som blir brukt i flyindustrien har allerede en stor innvirkning på blant annet sikkerhet og vedlikehold. Når flyindustrien begynte å vokse frem på 1900 tallet var det flere fatale ulykker, men nyere oppfinnelser har ført til det er færre ulykker i flybransjen. Nå til dags kommuniserer pilotene med flytårnet ved hjelp av nyere teknologi. Flytårnet sørger for at alle fly kan lette og lande på en trygg måte, noe som ikke kun vært mulig uten teknologien. En annen ting som har blitt forbedret av teknologi er at flyene har indikatorer, som hjelper flyet til å holde en stabil høyde. Det å holde en optimal høyde er svært viktig for flyet, dersom flyet flyr for høyt eller for lavt kan det i værste fall føre til en flystyrt. Mennesker har også utviklet “the Black Box”, som samler inn og lagrer all data fra flyet. Denne boksen er blitt laget for å kunne hente inn verdifull informasjon, dersom det skulle skje en ulykke. Utviklingen av “the Black Box” har vært svært viktig for flyindustrien, da den har avdekket hvilke utfordringer piloten har stått ovenfor de siste minuttene før styrten. Informasjonen som har blitt samlet inn har vært til hjelp for å forhindre andre ulykker. For uten om sikkerhetsmessige årsaker, er det også flere andre områder som har blitt forbedret av teknologien. Vi kan reise langdistanse og flyturene anses å være mer komfortabl enn før. Vi har blant annet muligheten til å se filmer, høre på musikk, følge flyruten fra egen TV skjerm osv.

Black Box Model Definition
The Black Box. Bildet hentet fra investopedia.com
Bildet av Tv-skjermen på flyet. Bildet er tatt av meg.

Konklusjon

Det er tydelig at flyindustrien har hatt store gjennombrudd, som følge av teknologien. I Arne sine forelesninger har vi lært mye om ulike måter teknologi brukes på. Fremtidige konsekvenser av moderne teknologi blir stadig belyst, men jeg valgte å skrive om et tema som viser de positive sidene ved teknologi. Det har blant annet gitt oss muligheten til å reise verden rundt på en sikker måte. Uten teknologi ville det ikke vært mulig å reise på tvers av landegrenser, bli kjent med nye kulturer, ta utvekslingsår osv. Selv om teknologi kan oppleves som en trussel for oss mennesker, er det viktig å belyse at det også har gitt oss mange muligheter.

Blogges snart!

Kilder:

Arne Krokan sin blogg

Flyradar.no

Loveexploring.com

SNL

Kunstig intelligens byr på en falsk verden

Kunstig intelligens

I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg om kunstig intelligens og hvordan robotisering kan påvirke det fremtidige arbeidsmarkedet. Til det fjerde innlegget har vi fått i oppgave å skrive om de sosiale konsekvensene rundt kunstig intelligens. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i iPhone kamera og belyse sentrale problemstillinger, som eksempelvis hvordan dette påvirker den yngre generasjonen.

Hvordan har Apple brukt kunstig intelligens i kameraene?

Apple er kjent for å ha det beste mobil kameraet på markedet både når det gjelder kvalitet, utforminger og redigering. Ved hjelp av kunstig intelligens kan iPhone kamera blant annet sette sammen flere bilder til ett. Apple har trent en maskinlæringsmodell for å finne ansikter i et enormt antall bilder. Hvert bilde Iphonen tar er takket være de millionene av bildene som er blitt filtrert av Apple, gjennom et maskinlæringssystem. Selv om kamera på iPhone er et av de beste på markedet, er det mange brukere som spesielt har klaget på en funksjon. iPhone sitt front kamera gjør at bildet blir speilvendt. Den speilvendte funksjonen gjør at ansiktet blir flippet og jeg vil tro at det er mange som har blitt overrasket etter å tatt en selfie med iPhone kamera. Dette kan forklares ved at kamera fanger opp hvordan du egentlig ser ut i andres øyner. Det har vært store diskusjoner rundt dette og det er mange som har blitt usikre på hvordan de egentlig ser ut. Under kan dere se et eksempel på før og etter bildet er blitt speilvendt.

TikTok teen points out that others see the OPPOSITE of what you see when  you look in the mirror | Daily Mail Online

Ser dere forskjellen?

Portrait Series Sparks Debate on the Toll of Apps Like Facetune

Sosiale konsekvenser av dette

Speilvendt bilde på kamera fører til at mange blir usikre på hvordan de ser ut. En teori sier at Iphone har laget kamera slik, for at vi som brukere skal se på oss selv som mindre attraktive. Hensikten bak dette er få brukerne til å kjøpe redigeringsapper som for eksempel FaceTune. Konsekvensene av dette kan være store og kan føre til blant annet dårligere selvtillit. Det å ta bilder har stadig blitt mer populært og bildene deles gjerne på sosiale medier. Flere studier viser at unge nå til dags sliter mer med mental helse enn før, og et press fra sosiale medier regnes å være en stor påvirkning til den kraftige økningen. Presset skyldes ofte at unge mennesker ser opp til urealistiske idealer, som bruker redigeringsapper. Dersom bedrifter fortsetter å bruke kunstig intelligens til egen nytte vil dette være en stor fremtidig konsekvens.

Konklusjon

De fleste bedrifter bruker kunstig intelligens for å forberede produktene og tjenestene deres. I media skrives det mye om hvordan kunstig intelligens begynner å ta over jobbene våres, så målet bak dette innlegget var å få en bredere forståelse over ulike måter kunstig intelligens brukes på. Jeg ville skrive om noe som mange kan kjenne seg igjen i og jeg er sikker på at flere av dere har undret over iPhone kamera. Alt i alt syntes jeg det var veldig spennende å lære mer om kunstig intelligens, både når det gjelder fremtidige konsekvenser og allerede eksisterende konsekvenser av kunstig intelligens.

Kilder

Arne Krokan sin blogg

Atlantic.com

FHI.no

Robotene kommer – er du klar?

Referat fra forelesningen

Den andre forelesningen dette semesteret tar for seg temaet kunstig intelligens. Noe av det første Arne gikk inn på var robotteknologi, og ulike måter bedrifter bruker robotteknologi på. Videre forteller Arne om hvordan robotteknologi i stor grad vil påvirke fremtiden. I forelesningen kommer det frem at robotteknologien stadig blir bedre, og at flere bedrifter vil erstatte ansatte med roboter i fremtiden. Dette eksemplifiseres også gjennom bilder hvor Krokan har lagt ved flere relevante sammenlikninger. 

Robotene kommer – er du klar?

Artikkelen jeg har valgt er «Robotene kommer – er du klar?» som er publisert av talerlisten.no. Artikkelen forklarer hva kunstig intelligens er og hvordan kunstig intelligens vil påvirke oss i fremtiden. Jeg har valgt denne artikkelen, da jeg syntes dette er interessant å lære mer om hvordan kunstig intelligens påvirker fremtiden. 

Ifølge Lars Rinnan vil kunstig intelligens transformere vårt arbeids og privatliv fullstendig. Kunstig intelligens er allerede en stor del av vår hverdag, uten at vi kanskje tenker så mye over det. Alt fra Siri funksjonen på Iphone til anbefalinger på Netflix regnes som kunstig intelligens. Per dags dato har robotteknologi allerede delvis erstattet flere jobber, som eksempelvis kasserere på matbutikken. Et annet eksempel er den døgnåpnede Coop butikken på Majorstuen, som er helt ubemannet. 

Som Arne også nevnte i forelesningen, så tydeliggjør artikkelen at robotteknologi stadig blir mer effektiv. Dette vil naturligvis gjøre at flere jobber blir erstattet av roboter. Det sies at typiske bransjer og yrker som prosesseres av mennesker, kan etter hvert erstattes av kunstig intelligens. Det anses at de første jobbene som forsvinner er de enkle jobbene, som lagerjobber, kundeservice, lånesøknader osv. Selv om de enkle og regelbaserte yrkene er svært truet av robotteknologi, så er høykvalifiserte yrker som pilot, lege og advokat også i faresonen for å bli tatt over kunstig intelligens. Ifølge artikkelen anses det at halvparten av alle dagens jobber er overtatt av AL og roboter innen 2030. Dette er en stor forandring for samfunnet, og det blir spennende å se hvordan vi som samfunnsborgere må tilpasse oss denne utviklingen.

Robotene kommer, men mennesket er fortsatt sjef

Konklusjon

Forskere er enige om at kunstig intelligens er bedre til å løse mange av de oppgavene som nå blir utført av mennesker. Dette er fordi kunstig intelligens gjør færre feil enn oss mennesker, noe som vil føre til et sikrere samfunn. Personlig syntes jeg dette er et veldig interessant tema, og det er spennende å følge med på teknologi utviklingen. Det er ikke lenge siden alle butikker hadde manuelle kasser og det er ikke lenge siden vi måtte ringe, eller henvende oss til personale i bedrifter for å få hjelp. Nå har vi selvbetjening og chatbots som hjelper oss. I fremtiden vil vi nok se mer til kunstig intelligens på en hverdagslig basis. Det er både positive og negative sider ved at samfunnet blir mer og mer robotisert. Alt i alt blir det spennende å følge med på utviklingen av kunstig intelligens.

Kildeliste:

Artikkel om kunstig intelligens

Arnes blogg

Snakkes snart!

-Gabrielle

Digitale plattformer

Hei igjen og velkommer til min studentblogg! Denne uka fikk vi en gjennomgang i de første temaene i valgemnet digital markedsføring. Vi har blant annet opprettet en faglig blogg som skal oppdateres jevnlig i sammenheng med faget. Vi har også gått gjennom noe teori i de første forelesningene, og den første delen tar for seg digital økonomi, teknologi, samfunn og mennesker. Til det andre blogginnlegget har jeg valgt å skrive om digitale plattformer. Jeg er selv en som bruker digitale plattformer, men som aldri har sett på det som noe mer enn en applikasjon. Grunnen til at jeg har valgt disse temaene er for å få en bedre forståelse over hva digitale plattformer faktisk er.

Hva er digitale plattformer?

I følge Atea er en digital plattform en teknisk løsning optimalisert for å samle, oppbevare og bearbeide data du samler inn. Digitale plattformer forklares som en plattform hvor du kan hente data fra, som eksempelvis sosiale medier kontoer. Digitale plattformer er utformet slik at dataen kan innhentes og lagres på en trygg måte (Atea). Videre beskrives digitale plattformer som en forretningsmodell som skaper verdier mellom f.eks forbrukere og leverandør (E-studie). Digitale plattformer gjør at det er mulig for virksomheter å samle inn verdifull informasjon som kan brukes til egen lønnsomhet. Per dags dato er de største digitale plattformene Apple, Amazon, Uber og Airbnb. Videre vil jeg skrive mer om den digitale plattformen Instagram, da dette er en applikasjon som de fleste bruker på en hverdagslig basis. 

Instagram som en digital plattform

Instagram er en av verdens største digitale plattformer og blir brukt av de fleste for å dele bilder med venner og bekjente. Når Instagram først ble lansert var det ikke mange andre funksjoner enn å kun dele medieinnhold. De siste årene har Instagram utviklet seg til å bli en digital markedsplass. Dere som bruker Instagram har nok lagt merke til at det stadig dukker opp reklame når man scroller nedover på applikasjonen. I tillegg har Instagram nylig lansert kjøp funksjonen, som gir bedrifter muligheten til å reklamere og selge produkter på Instagram. Instagram er et perfekt eksempel på en virksomhet som har utviklet en digital forretnignsmodell. 

Hvordan samler Instagram inn data?

Som en digital plattform er Instagram nødt til å innhente verdifull informasjon, for å så kunne bruke informasjonen på en verdifull måte. En typisk måte Instagram bruker innsamlet data på er å eksponere brukerne for målrettet reklame. Instagram tjener penger på annonsører som betaler for å kunne reklamere produkter på applikasjonen. Grunnen til at Instagram har blitt en verdens kjent markedsplass er fordi de samler inn og lagrer data, noe som er svært verdifullt for bedrifter som selger varer og tjenester. Instagram kan for eksempel lagre data ut ifra hva du trykker deg inn på, hvem du følger, hva du deler osv. Brukerene av Instagram har stor tillit til applikasjonen og vi er bevisst på dataen som samles inn. Det er mulig å innhente dataen selv for å få en oversikt over hva Instagram faktisk har lagret av informasjon fra brukeren din. 

Konklusjon

De aller fleste benytter seg av en eller annen digital plattform hver eneste dag, og det er tydelig at samfunnet blir mer og mer digitalisert. For bedrifter som benytter seg av en digital forretningsmodell er dette svært verdifullt, da flere brukere gir mer verdifull data. Det er spennende å følge med på hvordan samfunnet blir mer digitalisert. Spesielt nå under Korona pandemien, så har vi sett hvor viktig de digitale plattformene er. Det har vært enkelt å holde seg hjemme, da alt fra forelesninger til mathandel kan foregå digitalt. Bedrifter som har blitt påvirket av pandemien har for eksempel hatt muligheten til å synliggjøre seg på digitale plattformer som Instagram. Dette hadde ikke vært mulig for 10 år siden, så det er spennende å se hvilke muligheter digitalisering gir oss. 

Kildeliste

Arne Krokan

Atea

E-studie

Hvordan det er å være student under Korona pandemien

Ett år etter tretten års skolegang var jeg klar for å komme meg på skolebenken igjen, klar for å utvikle meg, klar for å lære nye ting, og ikke minst klar for å være en del av det sosiale studentmiljøet. For meg falt valget naturligvis på markedsføring, da det gir meg en rekke muligheter innenfor arbeidslivet. For en som ikke har hatt lyst til å bli politi fra en alder av 10, for en som er kreativ og innovativ føltes dette som et perfekt valg. 

Det første semesteret var som forventet – Fysiske forelesninger, mye lesing og nye venninner. Det første semesteret er vel det man kan kalle for en perfekt start på studietiden, men som enhver av dere er jeg like fortvilet over situasjonen vi nå står ovenfor. Studietiden er blitt preget av mye usikkerhet. Det sosiale ved studietiden er ikke lenger like sosialt, og det kunnskapsmessige er ikke like lærerikt gjennom en skjerm. Faktum er at vi ikke vet hvor lenge vi skal leve under restriksjonene som er blitt gitt. 

En hverdag preget av rutiner er ikke lenger like rutinert når landet er i isolasjon. Hvordan skal man komme gjennom pensum nå? Vel, for min del har det vært utrolig viktig å ha en gruppe med studievenninner, delta på Zoom forelesningene, eller enklere sagt – prøve å beholde de gamle rutinene. Samtidig har det vært viktig å holde seg positiv og motivert gjennom semesteret, og jeg føler meg heldig som har hatt en gruppe jeg har kunnet jobbe sammen med. Alt i alt vil jeg si at pandemien har byd på utfordringer, men det har også vært flere positive sider ved å være i «isolasjon». Jeg har blitt mer strukturert og har hatt mer tid til å fokusere på meg selv og familien min. Samtidig er jeg håpefull på at vi begynner å gå mot enden av pandemien og at vi forhåpentligvis kan fortsette studietiden som normalt.